Kommunikasjon

This image is © Wellcome Images, but has been altered into a Derivative Work by Rowena Dugdale, Wellcome Images by Illustration depicting the teaching process.

Først av alt vil jeg påpeke at jeg ikke er noen ekspert på kommunikasjon. Jeg vil faktisk påstå at jeg er heller dårlig på området, men jeg vil likevel skrive noen tanker om temaet.

I løpet av en uke leser jeg et 10-talls blogginnlegg og et hundretalls kommentarer. Jeg ser ulike måter å håndtere situasjoner på, noen avviser all kritikk og peker på at alle andre er feilen (i noen tilfeller er nok dette også tilfelle). Andre overser kritikk fullstendig og håper at de kritiske stemmene skal forsvinne med tiden. Den siste gruppen tar seg tid til å lytte til kritikerne, prøver å se situasjonen fra deres ståsted og gir så et hyggelig svar.

Det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken holdning vi liker best å møte, selvsagt er det den hyggelige hvor man prøver å se situasjonen fra kritikerens ståsted. Men burde ikke også kritikeren tenke gjennom hva han skriver? Selfølgelig skal han det, på i forum og i kommentarfeltet gjelder regelen TTT - Tenk Tal Trykk - og denne bør følges av alle parter.

Et eksempel fra KDE-miljøet:
Ikke alle er helt fornøyde med utviklingen i øyeblikket, og denne frustrasjonen øser de utover utviklerne. Dette er ofte gjort på en måte som, av utviklerne, oppfattes som nedlatende og utakknemlig. Dette er godt forståelig, da disse legger ned flere 10-talls timer med utvikling GRATIS hver uke for at andre skal få en god programmvare. Når en da får utakknemlige klager tilbake, er det klart at det er mindre hyggelig.

Men jeg tror at KDE-utviklerne har litt av skylden selv. De gjør en formidabel jobb med utviklingen og er sikkert hyggelige og joviale folk, men å kommunisere med kritikere trenger de å trene litt mer på. En kan ikke stille kritikk med sinte eller irriterte svar. Dersom man hadde håndtert kritikerne på en annen måte, gitt dem enkle og oppriktige svar (ikke dermed sagt at ikke dette blir gjort i mange situasjoner), tror jeg mye av kritikken hadde stilnet.

Samtidig er det å kommunisere ved hjelp av tekst veldig skummelt da mye av budskapet vanligvis ligger i ansiktsuttrykk, toneleie og menneskers tidligere opplevelser. Dette gjør at en må tenke seg ekstre nøye om før en skriver noe til andre. Man må stille seg spørsmålene; Vil vedkommende oppfatte det slik som jeg? Vil vedkommende skjønne hele budskapet, bare ved å lese teksten? Vil vedkommende se den ironiske undertonen? osv.

Et vond ord vekker sinne,
men et mildt ord stiller harme!